Med den store kuppelen øst i Jotunheimen, Besshø, som turens store mål, og med høstsolen lysende lavt over Gjendealpene, var rammen for høstens vakreste eventyr satt.
Anbefalt tonefølge: "Duo" med Secret Garden, "You Raise Me Up" med Secret Garden, "Hva var det jeg sa" med Øystein Sunde og "Oh Yes!" med Whitney Houston.
Fredag formiddag forlot Olav og jeg skolebøker og porselensdoer til fordel for naturopplevelser i Valdres og Jotunheimen. Første natten sov vi på Olavs hytte, før vi sto opp mens det var svarte natta, og kjørte Valdresflya mot Bessheim. Med soloppgang fra øst og Vinstrivatnet ble det en fornøyelig tur. Mens det ennå var morgen både i lufta, kroppene våre og på klokkene startet vi ferden mot Besshø, 2258 moh. De første 200 høydemetrene til vi nådde Bessvatnet gikk kjapt unna, og etter halvannen times marsj var det tid for litt mat og planlegging av entring av fjellet.
Besshø er en massiv kuppel med en vill vestside med loddrette stup. Fra nord er toppen lett å ta, fra sør er den ikke spesielt imtekommende. Vi kom fra vest, og ville ta toppen ved å gå over "Brua" som fører oss mellom en liten bre på høyre side, og et stup ned mot Bessvatnet på venstre side. Vi var spent på hvor glatt og umedgjørlig denne strekingen kom til å være, men satt igang med godt mot.
Olav med Besshøe i bakgrunnen
Vinden begynte å vise seg frem allerede når vi passerte 1500 høydemetre, og økte markant i styrke jo høyere vi kom. Vi skjønte etterhvert at november ikke er den ultimate måned å gå på topper, men vi fikk ha hele fjellet for oss selv, og så ikke et menneske på halvannet døgn. Steinene og fjellet var glatt, og hele kroppen var i beredskap for hvert steg vi tok.
Kl 13.06 var vi på toppen, som er avrundet ikke spesielt luftig. Passeringen av "Brua" gikk over all forventning, og vinden hadde ikke klart å få oss utfor kanten. Noen lang fotosession innbød ikke vindstyrken på toppen til, men utsikten var iallefall upåklagelig. I vest så vi Surtningssui og Veotindene, i nord så vi deler av Glittertindmassivet og Nautgardstind, i sør så vi Gjendealpene med Besseggen i skillet mellom Bessvatnet og Gjende, og i øst så vi et Bessvann som fikk juling av vinden.
Turen ned la vi om Bukkehøe (1787 moh), før vi igjen gikk ned i dalen langs Bessvatn. Nedfarten ned fra Besshø og over på Bessfjellet må betegnes som morsom, men litt for tidkrevende. Veldig glatt og veldig gøy. Sola forsvant mens vi gikk, og de siste kilometrene vandret vi i en høstmørk og vakker fjellheim.
