torsdag 3. juli 2008

Do You Remember The Name?

Sommer, sol, snø og stein. 4 døgn fantastiske døgn med 4 fantastiske topper.
Anbefalt tonefølge: Fort Minor med Do You Remember The Name?

This is ten percent luck, twenty percent skill
Fifteen percent concentrated power of will
Five percent pleasure, fifty percent pain
And a hundred percent reason to remember the name!

For da kartmappen forsvant tidlig første dagen så det mørkt ut. Å fortsette ruten som planlagt uten kart og koordinater var i bestefall dumt. To topper, vakre Galdebergtinden (2075) og Slettmarkkampen (2035) la vi for våre såre føtter, truger og våte sko. Dessillusjonerte og halvveis resignert vendte vi kursen tilbake til Eidsbugarden, fiaskoen var nestne et faktum. For da lå den plutselig der, kartmappa. Ved en stein, glinsende i våt snø og lyste opp gjennom fjelletes sene skumringsluft. Da var det å vende om, inn mot hjertet av Jotunheimen.







Første teltplass, 1400 meters høyde. Leirbål, nesten hvertfall, pølser og god stemning. God gammel glad sommerferie!







Vi ble bløte, vi vrei opp sokkene og tok dem på igjen. Vi tapetserte oss med solkrem, vi vandra i sirkel i tåke, sludd og snø stikk i strid med kompasskurs, vi klatra, vi akte, vi kryssa elver med tau, vi spist Safari, vi tråkka i snø til låret og vi lo. Vi så orrhane, fjellryper og tusen lemmen, vi så Falketind, Skagastølstindene, Galdhøpiggen, Kyrkja og alt annet vakkert.

Vi fikk Skardalstind (2100) og Langeskavltind (2014) med noe strev, men tilsvarende stor glede. Så får Falketind være til neste gang. Olavsbu, Rauddalen, Mjølkedalen og Eidsbugarden: Vi kommer tilbake.















Dette er før vi vet hva vi går til. Hadde vi visst det ville vi løpt. Innover i fjellet for å oppleve ennå mer!





This is ten percent luck, twenty percent skill
Fifteen percent concentrated power of will
Five percent pleasure, fifty percent pain
And a hundred percent reason to remember the name!

3 kommentarer:

Unknown sa...

Hvo higed' vel ikke i Ungdommens Tid
Mod de fjerne, de blaalige Fjelde?
Vor Længsel tog Vinger at bære os did,
Vi droges mod det Fjerne med Vælde.


Og naar vi saa stod der, og stirrede paa
Det Haabets Land, vi dyrt havde vundet -
Kun høiere Bjerge vi foran os saae,
Forøget Længsel kun vi havde fundet!

Charlotte sa...

O store poet... jeg trekker tilbake alt jeg har skrevet av utskjellende art i den andre bloggen din, og mener at du bør legge ned den, og løpe ut på tur for så å komme hjem igjen og skrive mer! Det er vakkert, rørende, og spennende å lese :)

Charlotte sa...

Og.. etter dette!