tirsdag 14. august 2007

Treningstur til Skaget











"Eg er som du vel veit,
ein fjellets mann,
og derfor dreg til fjells
so tidt eg kann".





Ordene tilhører allerede Aasmund Olavson Vinje. Jeg kan dermed intet annet enn å sitere dem. Vinje levde for og med og i Jotunheimen. To hele somre i Heimen rakk han før han døde, og ble begravet ved Søsterkirkene i Gran. Og det var han som gav Jotunheimen sitt navn.
Fredag 5. januar satt Olavs Corolla med ubestemmelig farge kursen mot denne fjellheimen, med sikte på at Olav og jeg skulle trenes opp fysisk og mentalt til den kommende hasardiøse tur: Gjennom Jotunheimen på ski fra Nord til Sør-Øst, via topper, tinder og pigger vi hittil kjenner best fra geografitimer og timevis av dagdrømming. Dette finner sted i påsken, straks den 31 dager lange mars er over og blitt til april.



Tre dager med herlige fjellturer med ski og snø under beina. Jeg vil her berette om den lengste av dem, lørdagens tur til Skaget. Vi sto opp tidlig, mens det ennå var mørkt ute, og la i vei mot nord. 2 mil foran oss så vi dagens mål. Etter at armene har gjort sitt, er det på med fellene. I siste del av oppstingninga, som foregikk uten ski, men med stavene, slo det meg at det er forskjell på å være student og aktiv proff skøyteløper. Jeg syns høydemetrene gikk litt trått innimellom.



Kl 14:55 nådde vi toppen. 1686 meter over havet, men det føltes som om vi var på Norges tak. Utsikten var upåklagelig. Mot vest: Den flotteste utsikten over Jotunheimens fjell, badet i rød vintersol. I nord: Mektige og barske Dovre. Og under oss: Den lange veien hjem.


Om noen skulle lure av bildenw: Det blåste litt, og jeg var kald i ansiktet. Vi ankom Olavs hytte kl 18:40, etter en knapp 5-mil med stort sett selvtråkkede løyper fra Welhavenkollektivet. Og en oppfordring: Bare å spørre Olav om hvorfor han plutselig slengte seg i bakken, sånn 15 cm foran en 10 meter høy skavl. 10 meter rett ned er da ingenting for en mann. En herlig tur!

Nå må det bare bli påske snart!

Ingen kommentarer: